Shetlandstur 2011

Den 11. mai kastet vi loss fra Levanger. Mannskapet ombord var to erfarne seilere, Tore Asbjørn Kolstad og Arnstein Fuglem. Begge har seilt i mange år, og har egne seilbåter, men ingen av dem har vært med på havseiling tidligere. Turen ned til Ålesund har vi planlagt å bruke litt tid på, da vi ønsker å ligge i havn om natta. Ved Leksvik oppdager vi en spekkhogger, og det er et sjeldent syn inne i fjorden. Vår første havn blir Sivertsvik i Hasselvika. Mens vi ligger innenfor moloen passerer Agave på utsiden. De har samme mål som oss, men ønsket å forsere seilasen til Ålesund.

Neste dag er det grått, litt regn og svake vinder. Vi fortsetter turen og skal ned den lange Trondheimsleia. Ved runding Agdenes, får vi øye på to spekkhoggere. Vi benytter tiden om bord til å gi innføring i navigasjonsutstyret om bord i Ark Mari. Vi hadde håpet å nå Ona før kvelden, men det ville bli for sent på natta før ankomst, så vi går til Kristiansund i stedet.

Neste dag får vi testet track-funksjonen på autopiloten, da vi seiler Stopleleia i track-modus. Autopiloten imponerer oss. Vi ankommer Vigra utpå ettermiddagen og har litt tidligere fått beskjed om at Agave hadde allerede lagt i vei mot Shetland.  Linnèa hadde passert oss om natten, da vi lå i Kristiansund, så de lå og ventet på oss. Njord lå inne i Ålesund. If og Splitter Pine var rett bak oss. De valgte å gå til Fosnavåg for dieselfylling.

.

Vi fikk om bord Hjalmar Blindheim, som den siste av mannskapet. Han er en erfaren båtmann, har seilerfaring, og seilt over Nordsjøen tidligere. Etter å ha toppet tankene, kastet vi loss i lag med Linnèa. Det blåste svake vinder på vår vei mot Runde og storhavet.

Mannskapet, fra venstre Hjalmar, Arnstein og Tore Asbjørn. Meget erfarent mannskap

Det er blitt kveld før vi kommer ut på havet og vinden har økt til frisk bris rett i mot. Det blir en del slag i det vi faller ned i neste bølgedal, og farten synker til 2-3 knop i møte med de største bølgene. Yanmaren gjør jobben og skyver oss framover. Vi går vakter, 2 timer på og 6 timer hvile, som er meget behagelig. Om den som har vakt trenger en hjelpende hånd, skal den som skal avløse han vekkes og hjelpe til.

Vi tok alle en sjøsyketablett, før vi dro ut. Om noen følte det minste ubehag av sjøen skulle en ta en ny tablett etter ca to timer etter den forrige, var skipperens befaling. Dette skulle en fortsette med inntil en ikke merket noe til sjøen. Tre av oss hadde ingen problemer. Fjerde mann gikk ned etter vakt og kjente at han måtte rett i køya, for å unngå å spy. Han fikk lagt seg på rygg i køya og det roet magen noe, men han skulle ha tatt en tablett da. Han gjorde ikke det og ble selvsagt sjøsyk litt senere. (På tilbaketuren hadde vi grov sjø, da ble han ikke syk - han fulgte hans skipperens anbefalinger.)

I det vi nærmet oss Statfjordfeltet ble vi oppkalt av Statoil Marin. De overvåker området rundt installasjonene og passer på at ingen har kurs inn mot sikkerhetssonene rundt installasjonene. Vi svarte at vi styrte på et veipunkt sør for sikkerhetssonen til Statfjord B, og da var de fornøyd.

Alle båter som seiler i dette farvannet må ha VHF på og lytte til kanal 16. Det er til stadighet oppkalling for å få oss til å endre kurs. Denne gangen var det et letefartøy med et slep på 1kmx8km, som ville ha oss til å endre kurs, for at vi ikke skulle seile oss inn i deres slep.

Etter å ha passert oljefeltene blir det mindre aktivitet på VHFen og mindre skipstrafikk. Vinden hadde dreid, slik vi fikk opp seil og kunne seile nesten helt inn til Shetland, før vinden dreide i mot og vi måtte ta ned seil. Vi gidder ikke å krysse i motvind og grov sjø, da får motoren overta. Tore oppdaget land. Han oppdaget Fetlar, ei øy med forholdsvis høye “fjell”, nesten på tvers av kursen vår. Senere dukket Out Skerries opp med det hvite fyret. Om natten vises det i en avstand på 20 nm.

Innseilingen fra nord er litt spesielle i Lerwick. Den er merket med lateralmerking, dvs. grønne og rød bøyer. Det er da lett for å tro at en skal ha grønne bøyer på styrbord side når en seiler inn til havn. Med i og med at leia går gjennom et sund gjelder hovedregelen om at grønt på styrbord, når en følger leias hovedretning som er nordover.

Inne ved Victoria Pier legger vi oss utpå Linnéa, som kom inn litt før oss. Vi brukte 42 timer fra Rundesund bro til Lerwick. Det ble en liten diskusjon om hvem som var skårungen, og som måtte på land for å kjøpe ankerdram. De to eldste om bord avgjorde det med å gå begge to, slik at det ble to flasker til ankerdrammen. 

Neste dag kom det sightseeing-buss for å ta oss med på tur. Vi var 21 som ble med på turen. Først var vi innom en gård hvor de drev med oppdrett av shetlands-ponnier. Deretter dro vi til Scalloway. Museum i Scalloway er for tiden stengt. Det er bevilget penger til et nytt museum, men det vil ta et par år, før det står ferdig. Vi besøkte Scalloway Castle, som er fra år 1600. Videre var vi og så på Prins Olavs Slipway, som var basen for vedlikehold av Shetlandsgjengen’s fartøy under krigen. Vi besøkte også minnesmerket, som er reist til minne om de som mistet livet under Shetlandsgjengens krigsinnsats. Det ble også tid for en pint of lager på Scalloway Hotel, som har en meget god kokk. Jeg anbefaler en middag der, om det skulle passe.

Videre dro vi ned til Sumburgh, hvor vi besøkte fyret og fikk oversikt over det strømutsatte farvannet sør om Shetland. Videre dro vi på Jarlshof og så på utgravingene fra tre tidsaldre. Fra over 3000 år før K.f., fra Vikingetiden og fra rundt år 1600.

Etter middag på Jarshof Hotel kjørte vi til Lerwick. Vi skulle delta på omvinsing i Galley Shed. Det er det bygget hvor forberedelsene for jarlens skvadron foregår i forbindelse med Up-Helly-Aa, som arrangeres siste tirsdag i januar. Årets jarl tok i mot og viste oss rundt. Bildet er fra besøket i verkstedet for Up-Helly-Aa. Derfra var det en liten spasertur ned til havna.

Kvelden tilbrakte mannskapene på puben The Lounge’s annen etasje. Med musikalsk mannskap ble det både musikk og sang. Et par shetlendere deltok også på banjo og tromme.

17. mai var vi tidlig oppe for å gå i tog. I tillegg til båtmannskap var det en del shetlendere med norske forbindelser, som møtte opp for å gå i tog med oss. Med politieskorte foran og bak satte toget i gang. Undertegnede skulle forsøke å få filmet det hele, da NRK ville vise klipp i sin 17. mai sending på TV. Toget endte opp der det startet, hvor vi avsluttet med å synge “Ja vi elsker”. 

17.mai toget.

For å få overført opptaket jeg gjorde av toget til NRK dro jeg til Leask & Co, da jeg hadde gjort avtale om å låne en PC av dem med høy hastighet på internettforbindelsen. Først prøvde jeg å få overført innholdet på minnebrikken, opptaket lå på. Dessverre gikk PCen i stå, hver gang jeg puttet brikken inn i kortleseren. En av personalet måtte da komme hver gang og skrive inn brukernavn og passord på nytt. Jeg trodde problemet lå i manglende drivere og søkt om hjelp på nettet. Lastet ned diverse drivere uten at det hjalp. Det hastet med å få det overført, da vi var en time etter Norge, og de skulle ha tid til å redigere videoen før sending slutt kl 14 norsk tid.

Da jeg ikke kom noen vei med overføring fra minnebrikken, ville jeg forsøke å kople kamera direkte til PCen. Hentet kabler i båten, koplet til og fikk kontakt med kamera. For å få konvertert videoen om til Mpeg2 måtte jeg laste ned et videoredigerings program. Alt så ut til å funke helt til PCen ga melding om at den ikke var i stand til å gjøre jobben, da den hadde for lite minne. Klokken var blitt så mange at jeg ga opp. Pakket sammen, da det ikke var lenge til bussen skulle plukke oss opp for tur til minneseremoni i Scalloway. Nede i båten ba jeg om at mannskapet måtte begynne å kle på seg, da bussen ville komme snart. Da ble det klart at jeg tok en time feil av tida. PCen’s tid som hadde vært synlig for meg, hadde vært en time feil. Jeg hadde bedre tid på meg enn hva jeg hadde trodd, men uansett var det for sent nå.

I Scalloway var det tid for et nytt besøk på Scalloway Hotel før seremonien skulle starte. Det var diverse taler og kransnedleggelse fra flere foreninger og grupper. M/K Heland hadde kommet over fra Ålesund, de hadde med krans de la ned. Vi hadde også krans med. Turid Rød holdt tale og vi to la ned kransen. Jeg overrakte 17. mai medaljen 2011 til lederen for arrangementet, John Nicolson, leder av venneforeningen. Etter seremonien var det tea and sandwich i kirka rett over gata for minnesmerket.

Etter besøket i Scalloway dro vi utpå ettermiddagen til kirkegården i Lerwick, hvor vi sammen med Venneforeningen Shetland – Norge la ned blomster på norske krigsgraver.

Kl 19 var det SupperDance i Lerwick Town Hall. I forbindelse med åpningen av tilstelningen overrakte jeg 17.mai medaljen 2011 til venneforeningens leder Derick Herning. Det ble servert koldtbord med drikke. Siden var det dans og åpen bar. Turid Røe åpnet dansen, i lag med Ola fra M/K Heland. Det bunadskledde paret svingte seg til beundrende blikk fra forsamlingen.

Turid og Ola de første på dansgulvet.

Mannskap fra Linnéa og Ark Mari.

Den 18. mai forlot If, Splitter Pine og Njord Lerwick. Agave hadde fått ødelagt rulleforstaget på overfarten, og de ville få det reparert før båten kunne seiles til Norge. Skipper med mannskap fløy hjem. Linnéa og Ark Mari ville vente til neste dag før de skulle kaste loss. Dagen ble brukt til besøk på Lerwick Museum. Et nytt museum, som dronning Sonja åpnet for noen få år siden, som anbefales et besøk. Om kvelden inviterte vi Elizabeth og Peter med Nicole og Kaylee med på middag på Lerwick Hotel. Siden dro vi på The Lounge hvor det var skikkelig trykk med lokale spillemenn og shetlandsk musikk.

Lokale spillemenn stod for musikken på The Lounge.

Vi hadde skipsråd. Værmeldingen var ikke den beste for ferden tilbake til Norge. Meldingen var bra fram til Statfjord, men fra Statfjord og til Norge skulle vinden øke opp til sterk kuling med bølgehøyde 4 m. Vindretning fra SW ville gi oss lens. Jeg hadde mest lyst til å bli liggenede en dag eller to i Lerwick i påvente av bedre værmelding, men Hjalmar skulle på jobb. Mannskapet hadde ikke sterke meningervi om dette, og jeg sa at båten ville tåle det, men det ville bli urolig seilas.

Den 19. mai kastet vi loss utpå ettermiddagen. Linnéa gikk ut samtidig. Vi hadde fylt opp tankene og proviantert tidligere på dagen.

Vi lenset unnai SW vind med en liten flik ute av rullegenuan. Vinden hadde blåst liten kuling fram til Statfjord, men den økte siden opp til sterk kuling som meldt. Vi målte vindkastkast opp i 23 m/s.

Ark Mari sett fra Linnéa.

 

Da vi hadde ca 70 nm til Runde får vi stormvarsel fra Florø Radio. De meldte økning til liten storm på strekningen Stadt – Svinøy fra lørdags morgen. Vi diskuterte om vi ville komme i le av Runde før vindøkningen satte inn, og vi var usikker på om vi ville rekke det. Avstanden til Bremangerlandet og innseilingen til Måløy var på ca 45 nm. Vi bestemt å gå til Måløy, da vi ville være i le etter ca 6-7 timer med den farten vi gjorde. Det ble litt mer behagelig om bord også, da med platt lens rullet båten, men med vinden inn på låringen fikk vi en liten krengning i stedet.

Vi kom oppunder land i et forferdelig tordenvær. Det var svarte natta. Det lynte og smalt rundt oss, og vi hadde mer enn nok med å seile båten. Regnet pøste ned.  Det var godt å ha moderne navigasjonshjelpemiddel, som viste hvor vi var til enhver tid, for det ville blitt en utfordring og seilt inn på fyrlyktene i det været som var.

Vi seilte forbi Måløy og opp til Silda hvor vi la oss og ventet på at vinden skulle løye noe. Værmeldingen var ikke særlig bra for de kommende dager, da det skulle blåse sterkt. Det var en mulighet om kvelden, da det forbigående skulle spakne. Etter ca femten timer på Silda, kaste vi loss og la kursen ut på Stadt. Vinden var ikke så sterk, men det var en del sjø. Det var mørk natt i det vi rundet Stadtlandet og satte kursen inn mot Igesund.

Ark Mari satte kurs for Gjøsundet, for å sette på land Hjalmar. Linnéa satte kurs for Ålesund for å sette av mannskap. Siden fortsatte vi til Søndre Bjørnsund hvor vi tok en pause. Det ble middag om bord og sightseeing på land før vi fortsatte nordover. Vi gikk nonstop til Levanger hvor vi ankom om ettermiddagen den 21. mai. Utseilt distanse ca 950 nm.