Shetland2010


Shetlandskonvoi 2010



De siste dagene hadde jeg stresset med å bli ferdig med de nødvendige forberedelser til havseilas. Jeg har i mange år tenkt å få en bedre løsning på å etterfylle dieseltanken ute på havet. Vi har vært nødt for å gå på dekk med kanner, for å fylle tanken gjennom påfyllingen i dekket. Dette med stor fare for å få sjø ned i dieseltanken. I tillegg er farlig å stå i slingring og forsøke å få fylt kanna på tanken, ofte med dieselsøl som resultat, som gjør dekket farlig glatt.


I vår monterte jeg inn ei pumpe som er permanent koplet til dieseltanken med en slange. I andre enden en slange med en rørstykke som settes ned i dieselkannen. Deretter er det å slå på en bryter i stuverommet for å starte pumpa . På 2,5 minutter er 20 l overført til tanken, uten å søle en dråpe diesel.


Det har vært en ørliten lekkasje i ankerbrønnen forut, med resultat at det blir fuktig foran i forpiggen. Jeg fant omsider hvor lekkasjen var. Jeg utsatte arbeide med å ordne dette til lufttemperaturen ble høyere, da det var nødvendig å støype med polyester og glassfiber. Etter dette la jeg et lag topcoat på natten før jeg startet på turen.


Varmeapparatet Eberspächer D4 varmeapparatet ville ikke starte, så jeg måtte bruke en del tid på å få ordnet det, men problemet var å finne ut hva som var galt. Den som var ekspert i nærområdet var på sykehuset for operasjon, så gode råd var dyre. Etter å ha pratet med Per, en ekspert i ved ISM iSandefjord. Han anbefalte at jeg kjøpte et nytt elektronisk reguleringspanel, da det ville kunne gi meg feilkoder. Jeg bestilte nytt som ankom dagen etter. Etter å ha montert det fikk jeg en feilkode som sa at "hjernen" måtte skiftes ut. I tillegg hadde jeg ødelagt eksosslangen under forsøk på å demontere apparatet, slik at den måtte også skiftes. Lønsethagen i Trondheim ga løfte om å skaffe nødvendige deler til senest på formiddagen den 11. mai.


Det var også en del mindre arbeide som måtte gjøres også, så båten var noenlunde ship-shape da jeg startet fra Leveanger utpå formiddagen den 11. mai. Det var stille flott sommervær. Første mål var Trondheim hvor min datter Siri Karette og Mariann, en kollega, skulle mønstre på. På vei mot byen la jeg merke til at ladespenningen falt til 12,2v! Jeg har montert ekstern laderegulator, og jeg regnet med at generatoren hadde havarert. Det merkelige var at startbatteriet hadde full lading.


Planen var at vi alle tre skulle dra å handle inn til turen, men damene tok seg av dette. Jeg monterte ny hjerne på varmeapparatet og ny eksosslange på varmeapparatet. Siri hadde hentet delene på formiddagen. I tillegg monterte jeg grovere kabler fra generatoren til forbruksbatteriet, da jeg hadde mistanke om ukontakt på de gamle. Det var ok at damene brukte tid på handelen, da jeg kunne gjøre dette uten å stresse. Da de kom var både lading og varme i orden, og vi kunne forlate Trondheim kl 21.30.


Seilbåten IF hadde startet fra Levanger etter meg var nå på vei til Sivertsvik i utløpet av Trondheimsfjorden. Vi kurset også dit. De var ennå våken da vi ankom, så det ble noen drinker ombord i IF, før vi tok kveld.


Neste dag hadde vi det samme fine været, slik at vi gikk for motor sørover Trondheimsleia. Lengre ned i leia hadde vi Citius og Juliane, som hadde startet tidligere.


Vi hadde planer om å legge oss til ro for natten, men det ble at vi fortsatte gjennom natten til Gjøsund på Vigra, hvor vi ankom kl 8:30. Vi skulle vente på Jan, som var den siste av mannskapet. Han skulle komme med fly fra Værnes, og ville ikke lande før kl 17:25. IF valgte å gå videre til Fosnavåg for dieslefylling, og ville stikke til havs når det var unnagjort. Vi fikk montert nytt storseil med lazy-jacks, mens vi ventet. Det hadde jeg ikke hatt tid til tidligere, så det var greit å få gjort når jeg hadde mange hjelpende hender. Vi bunkret også diesel og vann.


Ravita III kom innom Gjøsund og fortsatte videre mot Shetland. Vi gikk til sengs for å ta en lur. Jan kom ombord og vekket oss, så vi kastet loss og la i vei. I mellomtiden hadde Adelaine II og Linnéa ankommet. De hadde bunkret og var klar til å gå i lag med oss. Ca 4 timer bak oss kom Splitter Pine.









Linnéa på blankt hav.











Været var det beste idet vi gikk ut ved Runde. Værmeldingen for overfarten var god. Vinden var for svak til vi kunne seile. Sammen gikk vi for motor mot Statfjord. Når vi nærmet oss Statfjord økte vinden og vi fikk opp seil, og vi mistet etterhver kontakten med Adelaine og Linnéa. Senere fikk vi øye på en seilbåt foran oss, som vi trodde var Linnéa, men det viste seg at det var Ravita III, som vi tok innpå.


Lørdag 15. mai

Mariann oppdaget land og det ble servert en landoppdager-dram ombord, Mariann fikk en dobbel. Den ble servert med saltstenger som tilbehør. Mens vi sitter å nyter stunden kommer en storjo flyvende nokså nært inntil båten. storjo.













Storjo'en liker saltstenger-


Jeg holder ute en saltstang, og jammen kommer fuglen og tar den fra hånden min. Dette gjentar denne flere ganger, for til slutt å ta fingeren min istedet. Siri syntes ikke det var noe rart at den var lei av saltstenger og nå ville ha sossisser istedet.



Vi ble forbauset da vi oppdaget at Linnéa ikke var ankommet, da vi kom inn i havnen på Lerwick, alle de andre båtene var der, bortsett fra Splitter Pine, som lå bak oss. Senere ankommer Linnéa også, de hadde hatt noe tull med waypoint på PCen og gått litt for langt syd.


Venner fra Scalloway stod på brygga og tok i mot oss. Jan dro på land og handlet ankerdram, som ble servert ombord.











Sigvard og Mariann med ankerdrammen.


Deretter ble det dusj og mat, før vi tok taxi til båtklubben i Scalloway. Det skulle bli en skikkelig aften. Mannskapene fra 8 båter deltok. Tor ifra Juliane hadde med gitaren og en bag full med Skolens Sangbok. Det ble allsang og en meget trivelig kveld i båtklubben.















Båtene til kai i Lerwick.








Søndag den 16. mai.

Kl 12 kommer en buss å plukker oss opp, 28 stykker for sightseeng på Mainland. Guiden prater norsk. På vei til Scalloway stoppe vi opp på en gård hvor de aler opp Shetlandsponnier. I Scalloway besøker vi museet, minnesmerket over Shetlandsgjengen, og Prins Olavs Slipway, som Shetlandsgjengen benyttet for sine fartøy. Vi rekker en pint of lager på Scalloway Hotell før bussen fortsetter. Vi fortsetter rundt om på Mainland og tar korte fotopauser underveis. Vi ender på fyret på Sumburgh Head. Der er et yrende fugleliv i klippene fyret står på. Vi får god oversikt over den sterk strømsjøen sør om Sumburgh.







Mannskapene på sightseeing på Jarlshof.



Deretter fortsetter vi til Jarlshof for å se på utgravinger fra tre tidsperioder, fra ca 2000 år før Kristus fødsel, fra vikingetiden og fra det 16 århundre. Deretter får vi en bedre middag på Sumburgh Hotell. Deretter går turen tilbake til Victoria Pier i Lerwick, hvor vi ankommer kl 20.







Mandag 17. mai.

Dagen starter med flott vær og at det norske flagget heises på rådhusets flaggstang, som vises over hele byen.





Klar til avmarsj fra VictorPier.



Kl 12 starter 17. mai tog fra Victoria Pier og videre gjennom Commersial Street til Fort Charlotte og Esplanade tilbake. Vi har med skarptromme og en masse norsk flagg, sangstemmer, samt diverse tåkelurer, så vi lager liv. Senere kommer en buss og plukker oss opp for å ta oss til Scalloway. Der skal det være en offisiell seremoni i forbindelse med Shetlandsgjengens minnesmerke. Vi har med krans fra Vigra som undertegnede legger ned, og Sigvard fra IF holder tale i den anledning. Deretter mat i Scalloway Cityhall, før bussen tar oss tilbake til Lerwick.


Utpå ettermiddagen er noen av oss med når Norsk-Shetlands venneforening legger ned blomster på norske krigsgraver på Lerwick kirkegård. Om kvelden er det Supperdance i Lerwick Townhall. Der innledes kvelden med framføring av diverse klassiske musikkstykker, bl.a. av Grieg. Deretter er det middag med vin, og dessert før dansen begynner. Dessverre var det ingen av mannskapene som våger seg ut i en Boston-two-step eller engelsk vals. Det er lenge siden sist noen av oss har hatt en mere hektisk 17. mai, så vi avslutter kvelden med en lager på The Lounge.








Tirsdag den 18. mai

Alle båtene forlater Lerwick i løpet av dagen, med unntak av Ark Mari. Vi benytter anledningen til å fylle diesel. På vei til dieselfyllingen oppdager vi at det er sterk vibrasjon i båten, når propellen roterer. Effekten ved bakking er dårlig. Tilbake ved flytebrygga sjekker vi propellen vedat vi holder et speil under vann. Det ser ut som om propellen har fått hårvekst, mens vi har ligget i Lerwick. Ved hjelp av to båtshaker, hvor den ene med kniv får vi fjernet "hårveksten".


Sigvard mener at det må være håret fra båten framom oss - Frøya.











Vi er invitert på middag om kvelden hos våre venner Peter og Elizabeth i Scalloway. Været er så bra at vi spiser ute.


Onsdag den 19. mai.





Før vi kaster loss må Arne male en ny strek på kaia, den 21.


Vi forlater Lerwick rett etter vi kom fra Scalloway. Det er stille fin vær, og værmeldingen sier at vi får det samme været på hele overfarten. Ombord går livet sin gang, 2 timer vakt, 6 timer fri. Midt på dagen hender det at vi alle er våkne, så da tar vi middag. Havet er så flatt at det kokes både poteter, grønnsaker og stekes karbonader med løk. Vi har et waypoint rett sør for sikkerhetsonen rundt Statfjord B. Nomalt vil kursen gå mellom Statfjord A og B, men der er det sammenhengende sikkerhetsone mellom de tre plattformene, så en må enten nordom, eller sørom. Vi blir likevel oppkalt av Statoil Marine som overvåker området.


Torsdag den 20 mai på ettermiddagen ankommer vi Vigra og får anledning til å bunkre diesel. Vi fikk motvind de siste timene, frisk bris 10 m/s. Vi tar derfor en ankerdram og legger oss til å sove for å ta en tidlig start neste morgen, da værmeldingen sier vinden vil spakne i løpet av natten.


Fredag den 21. mai

Klokken 3.30 er vi underveis igjen. Det er tilnærmet vindstilt, og vi går opp Harøyfjorden og indre lei på Hustadvika. Trondheimsleia er like vindstille, så det blir motorkjøring og soling cockpit.










Vi koser oss med ost og vin opp Trondheimsleia.




Etter ett døgn fra Vigra ankommer vi Trondheim og får satt damene på land før Jan og jeg fortsetter videre inn til Levanger. Sola som har vært med oss disse dagene forsvinner på vei inn fjorden. Vi ankommer Levanger kl 8:30 etter ca 900 nm seilas.