Bomlo

Bømlo - Porsgrunn




Denne turen begynte med at jeg leste et innlegg på baatplassen.no, om at noen trengte hjelp for å frakte en gammel skøyte fra Bømlo til Porsgrunn. Jeg meldte meg og ble godtatt.


Noen bilder av skøyta følger.




 










 







































Per Johan Schanke og Didrik William Skui plukket meg opp på Flesland mandag den 5/3. Vi dro til Bømlo, hvor jeg fikk en rask titt på skøyta i mørket. De ønsket at selger skulle komme til hotellet vårt, for å skrive kontrakt, etter han var ferdig på jobb om kvelden. Jeg foreslo at det kunne vi utsette til neste dag, slik at jeg fikk sett båten i dagslys.


Neste dag anbefalt jeg at de ikke kjøpte båten. En av dem ville nok kanskje ha hørt på meg, men den andre mente at de måtte kjøpe, da de fikk den så billig. Prisen var godt under forlangende. Båten så bra ut innvendig, men tidligere eiere hadde begynt i gal ende. Skal en restaurere hus, må en sørge for at fundamentet er bra. Her skulle de først ha restaurert skroget, deretter kunne de begynt innvendig.


Etter sitt første besøk, for å se på båten, hadde de kontaktet Steinar på slippen i Dåfjorden på Stord, for å få han til å se på båten og montere et beslag på den dårlige stevnen. De var derfor ivrige for å få båten dit. Det ga oss anledning til å få prøvd båten.










Selger tok båten ut fra kai og ble med et par nautiske mil, før vi satte han på land.


 













Båten lå på vestsiden av Bømlo, så Didrik og jeg fikk oppleve å gå gjennom Kulleseidkanalen. Per Johan kjørte bil.














Vi fikk damp opp i styrehuset, fra maskinrommet. Vi trodde det var kjølevannslekkasje og var nede og sjekket, men fant ingen lekkasje. Det var heller ingen damp i motorrommet.














Vel ute i Bømlafjorden stoppet motoren. Jeg ringte selger, for å høre hva han trodde om det. Han trodde dieseltilførsel kunne være problemet. Per og Didrik hadde hatt med fem nye dieselfilter, samt et nytt komplett filter med vannutskiller. Jeg skiftet filter, motoren startet og vi var underveis igjen. Vannutskilleren inneholdte bare ren diesel.






Vi hadde ikke gått så lenge før motoren stoppet igjen. Jeg gikk ned i maskinrommet og så at det rant diesel fra filteret. Det var lufteskruen, som ikke holdt tett. (Tanken ligger høyere enn motoren og lager trykk på dieselsystemet.) Det hjalp ikke å stramme til skruen, så vi tok skruen og pakningen fra det nye filteret og monterte.



Starteren gredde knapt nok å tørne motoren, og etter noen forsøk, slo heller ikke starteren inn. Startbatteriene var kaputte. Jeg ringte til slippen i Dåfjorden, for å høre om de hadde båt som kunne slepe oss. Dessverre var deres båt ikke tilgjengelig, så det ble å ringe redningsskøyta i Haugesund.





Vi ble liggende å drive og kom nærmere og nærmere land. Jeg håpet at vi drev inn i fjellet rett sørvest av Mosterhavn, da vi lett kunne gå på land, og det var kanskje også dypt nok for at båten kunne synke der. Vi hadde en dregg om bord, som vi la ut. Dessverre så tok den tak og holdt oss i en avstand på 100-200 m fra landet. Jeg benyttet tiden til å fylle et A4 ark med hva som må gjøres, om det skal være mulig å komme til Porsgrunn med båten.



Redningsskøyta kom og vi fikk startbooster om bord. Det ga ingen hjelp å kople den til ødelagte batterier. Den måtte settes rett på starteren, og vi fikk motoren i gang igjen. Vi ba om at de gikk i lag med oss et stykke, i tilfellet motoren stoppet igjen.




Det gikk ikke så lang tid, før det på nytt ble stilt i maskinrommet og vi fikk sleper om bord.








Neste dag fikk vi om bord nye startbatterier. Vi drenerte dieseltanken, og det var helt ren diesel som kom ut, da vi åpnet bunnpluggen i bunnen av tanken. Vi fylte etter kjølevann. Startet motoren. Vi lot den gå og var nede og sjekket for lekkasjer. Etter en tid oppdaget vi at det begynte å dampe fra påfyllingsstussen for kjølevannet. Kjølesystemet er ikke trykksatt. Ved å kjenne på kjølerørene som går ut/inn på motoren syns vi at det er for liten temperaturforskjell. Det betyr at det er lite eller ingen sirkulasjon gjennom kjølerørene som ligger på utsiden av skroget. Kan de være klemt flat etter grunnberøring, eller er de tette av dritt? Kjølevannet er meget rent, så det tyder ikke på mye skitt i systemet.






Det som nå vil skje er at Steinar på slippen sleper båten til et motorverksted på Bømlo, som også har mulighet for å løfte den på land. Didrik og Per drar til Bømlo, og sørger for at nødvendige ting blir ordnet, slik at det kan være mulig å gå til Porsgrunn. Om en da ikke konkluderer med kondemnering.







Det er helt klart at vi må ha meget gode værmeldinger, for å fortsette med denne båten. Da må vi vente på vindstille og flatt hav.


Det har det vært en av de morsomste turene jeg har vært på. Didrik og Per er meget trivelige og morsomme karer, som det er en sann glede å være i lag med. Jeg tror faren for å le seg i hjel er større enn å drukne, og det forteller mye om de to.


31.03.12 Siden jeg kom hjem har det ikke skjedd så mye med båten. Den ble slept til Bømlo Skipsservice, hvor den ligger til kai. De har fått en liste over hva som må gjøres av reparasjonener. Rederen vil gjerne ha et tilbud på jobben, men det kan de vabskelig gi, da det er for mye usikkerhet om hva som må gjøres, da de er redd for at det blir fort mere arbeide enn det man har tenkt seg. Avtalen er nå, i det den stille uke er påbegynt, at de skal finne ut og reparere hvorfor motoren går varm. Dette gjør de til timebetaling. Er man heldig, så er det bare å skifte termostat. Når det er gjort skal det settes inn 12 volts dynamo. Det er bare 24 volt fra tidligere og gir bare lading til startbatterien. Vi ønsker også lading på forbruksbatteriene som er på 12 volt. Hva som skal gjøres deretter får vi se.


De tok båten på land og oppdaget at det var tæret hull i de utvendige kjølerørene, som var årsak til at motoren ble varm. Dette reparerte. De skulle videre se på muligheten for å montere en ekstra dynamo for levering av strøm til 12V forbruksbatteriet.


Jeg sendt en liste over hva som videre måtte gjøres for å få båten klar til videre ferd. Jeg ga de også ei liste over nødvendig sikkerhetsutstyr vi måtte ha for å fortsette ferden. Siden har jeg ikke hørt noe fra de. Det kan bety at de ga opp prosjektet, eller at de fikk noen andre, som var mindre kritisk enn meg, til å bli med som skipper.



Om turen fortsetter, for min del, så fortsetter også turberetningen………31.03.13


 

Bestikken